FANTESTREKER

Kverna

2010-04-01T19:51:00.001+02:00

Patas arriba

2010-03-31T23:10:00.000+02:00

2010-03-23T09:20:00.004+01:00

2010-02-23T09:14:00.002+01:00

Bestemuttern

2010-02-08T17:15:00.007+01:00

Et par av bildene jeg har utstillt på den kafeen/puben er muligens...jeg tror ikke over streken, men i det minste på kanten. Bestemora mi, forøvrig verdens kuleste, ei kjærring som kan kunsten å le, kom nedom for å titte. Og da hu tok runden og ble stående og humre ved et av de mer groteske motivene, hadde hun blitt spurt, litt nedsettende i tonen såvidt jeg forstod, av en fremmed: "Kunne du hatt noe sånt på veggen din!?" Hun fortalte meg etterpå at hun hadde ledd ham opp i fjeset og svart at hun allerede stod og vurderte om hun skulle kjøpe det! Senere, før hun skulle gå, stakk hun til meg en fin og ny pengeseddel, men hun tok ikke med noe bilde på veien. Dagen etter, da jeg holdt på å rydde opp i det hællvettes rotet mitt, etter endt prosjekt, kom jeg over dette gamle smøreriet som jeg tenkte kunne passe henne. Hu drømmer seg a gårde til syden veit jeg, og nå henger det der på veggen hennes. Hu lo seg skakk, og kjente seg igjen på samme tid. Ganske godt gjort.

ca 100 x 90 cm

To dager etter utstillingsåpning fløy jeg til Buenos Aires, der jeg vil bo i et halvt års tid sammen med en søt studine, og fungere som gatemusikant og dagdriver. Her skrur vannet motsatt vei ned i sluket, og sommeren er ikke enda på hell. Skål for det!

Utstillingsåpning

2010-02-01T16:47:00.028+01:00

110 x 110 cm (SOLGT)

Lørdag 30. var mitt tjue-malerier-på-fire-uker-maraton overstått. Januar 2010 ble altså for min del tilbrakt i ei lita hytte nedi hagen til mora mi, som forøvrig bor et stykke inn i granskauen allerede. Der hadde jeg verken internett, penger på kortet på mobilen eller tv - bare cd-samlinga mi, male- og tegnesaker, og altså den nødvendige arbeidsro til å få kværna ut så mye jeg kunne. Man skal aldri være for tidlig ute med ting, siste liten er alltid best. Og de siste dagene gikk jeg døgnet rundt. Etter en lang natt med kontinerlig jobbing ble de siste strøkene satt idet dørene åpna klokka tolv på Café Oliven i Soon. Jeg ramla over målstreken i kjent Bjørn Dæhlie-stil, og fikk kava meg bort til et baren og bestilt meg et mål mat. Satte meg ned og...jeg vet ikke hva jeg venta på, bortsett fra maten, og i en salig blanding av skrekk og fryd titta jeg rundt meg, nå henger dem oppe, skitt, hva har jeg gjort?!

Og rett etter maten min ble servert, kom det tre karer luskende inn, bestillte seg øller, og litt lute lørdag morran sikta de seg inn mot innerst i lokalet. Som bestilt stoppa dem opp alle mann, på pekende oppfordring fra den første av dem, rett foran bordet der jeg satt. Bildet (under) som hadde fanga oppmerksomheten hang på veggen tvers overfor og de ble stående med ryggen til meg, og merket nok ikke at jeg slukte scenen med blikket. De ble stående litt, han første humra og pekte, og de to andre lo. De var dagens første gjester, og uvitende om det som de var, ga de meg den første, og attpåtil gledelige, respons.

70 x 50 cm (SOLGT)

2010-01-22T01:00:00.014+01:00

Ti gamle schlägere gjenopplivet av mitt skramlete enmannsorkester; omreisende gatemusikant på tromme, tamburin, cymbal, gitar, vokal, munnspill og kazoo. Skivene har håndlagde omslag, dvs bretta, klipt, limt og stempla for hånd.

sjekk gjerne ut: www.myspace.com/mrorkester

Utstilling i Soon

2010-01-21T17:46:00.002+01:00

Jeg er for tiden i fullblods døgnvillhet, og i mer enn halv vigør maler jeg meg frem mot en kaféutstilling i Soon. Lørdag 30 januar henger jeg bildene opp og inviterer alle til å stikke innom Café Oliven for en titt, kanskje en kaffe eller en pils eller to? Vi sees!

2010-01-20T20:24:00.005+01:00

(trykk på stripa for å se den større)

- Get behind me, Darwin!

2010-01-15T05:17:00.014+01:00

MEG!?!

2010-01-14T06:13:00.005+01:00

meg

meg?

Meg

MEG!!

erkjennelsen av at to ting aldri kan møtes, aldri er helt inntil hverandre, men likevel svært nære og at det kanskje bare er nødt til å være nok.

2010-01-13T07:54:00.001+01:00

loops som oppstår. eller hva man kan kalle det, uendeligheter. jeg sitter og tegner et eller annet jeg ser, begynner med en del av motivet, kanskje i tilnærmet midten av arket, og tegner meg utover. og nederst får jeg som oftest sneket inn en liten flik av meg selv, et kne, eller to, et ben lagt over kors, og så min egen arm, og så tegner jeg min egen hånd som tegner. og det hvite arket som den tegnede tegnende hånden tegner på, arket på tegningen, blir liksom skinnende/strålende hvitt. eller gjennomsiktig, uten noe bak. jeg kan ta et skritt ut i evighetsgapet, som en hund som prøver å bite seg selv i halen, og klippen på den andre siden av den dype avgrunnen vil bare flytte seg lengre og lengre unna, jo mer jeg strekker meg. men jeg kan strekke meg langt. mens jeg gjør det stopper jeg ikke, da er jeg uendelig. men det er bare en midlertidig tilstand, en forbigående fase. og etterpå er jeg tilbake på fast grunn, der jeg kom fra. men følelsen man står igjen med, av å ha tatt et balletak på...et eller annet... å ha stirret ned i evighetsgapet, men ikke falt ned. fast grunn under føttene. kanskje prøve en gang til.

Den høytidelige Første-Posten

2010-01-13T05:52:00.010+01:00

Og jeg har, som du ser, ikke ord.